Sandblåsing og skjerming av byggeplass

Sandblåsing og annen støvende overflatebehandling stiller helt egne krav til skjerming – strengere enn værbeskyttelse alene. Her går vi gjennom hva regelverket faktisk krever, og hvordan du velger duk som fanger støvet og samtidig tåler jobben.

‍

Mange tenker på skjerming ved sandblåsing som det samme som å dekke inn et stillas mot vær. Det er det ikke. Blåsestøv er en helsefare for de som jobber med det, og det er en forurensning for naboer og omgivelser hvis det slipper ut. Det gjør at kravene til både blåsemiddel, verneutstyr og duk er strengere – og mer spesifikke – enn ved ordinær inndekking. Denne guiden går gjennom hva du må ha på plass før blåsingen starter, og hvorfor en vanlig presenning sjelden er riktig løsning.

‍

‍

Derfor krever sandblåsing strengere skjerming

Når et stillas dekkes inn med presenning for å beskytte mot vær, er hovedutfordringen vindlast på konstruksjonen. Ved sandblåsing kommer to problemer i tillegg:

‍

• Blåsestøvet er farlig å puste inn. Kvartsholdig støv gir økt risiko for lungesykdom, og eksponeringen skal holdes så lav som praktisk mulig.
• Støvet forsvinner ikke av seg selv når det slipper ut av arbeidsområdet. Det legger seg på biler, fasader og uteplasser i nabolaget, og det er byggherren og utførende som får ansvaret når klagene kommer.

Det er denne kombinasjonen – helsefare for de som jobber, og forurensning for de som ikke gjør det – som gjør at sandblåsing har et eget regelverk utover de generelle kravene til stillas og inndekking.

Krav til blåsemiddel ved sandblåsing

Forskrift om sandblåsing setter et konkret tallkrav til selve blåsemiddelet, ikke bare til utstyret rundt:

‍

Sand og annet blåsemiddel som brukes til sandblåsing, skal inneholde maksimalt 1 vektprosent kvarts.

‍

Kravet gjelder også blåsemiddel som gjenbrukes – det skal renses etter behov slik at kvartsinnholdet holder seg under grensen. Stålsand, olivinsand, aluminiumoksid, glass og enkelte metallurgiske slagger er eksempler på blåsemiddel med lavt nok kvartsinnhold. Vanlig kvartssand er med andre ord ikke lov å bruke som blåsemiddel i dag.

‍

Samme krav er videreført i § 3-14 i forskrift om utførelse av arbeid, som viser til forskrift om tiltaks- og grenseverdier for grenseverdier i arbeidsatmosfæren. Der er grenseverdien for respirabelt støv av krystallinsk silika (kvarts) satt til 0,05 mg/m³ – en av de laveste grenseverdiene i hele forskriften, nettopp fordi stoffet er kreftfremkallende ved innånding over tid.

Verneutstyr ved sandblåsing

Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen lister sandblåsing og overflatebehandling som en av arbeidsoperasjonene som utløser krav til flere typer verneutstyr samtidig:

‍

• Åndedrettsvern, fortrinnsvis med tilførsel av friskluft. Etter forskrift om sandblåsing skal arbeidsgiver stille dette til rådighet, og arbeidstaker skal bruke det.
• Øyevern, på grunn av flyvende partikler og reflekser fra blåsemediet.
• Hørselsvern, fordi sandblåsing normalt ligger godt over grensen for hva øret tåler over en arbeidsdag.
• Vern av hele kroppen, siden blåsestøv trenger gjennom vanlig arbeidstøy over tid.

Det er arbeidsgivers ansvar å stille utstyret til rådighet – og å følge opp at det faktisk brukes, ikke bare ligger tilgjengelig i brakka.

Krav til skjerming av byggeplassen

Her kommer duken og innkassingen inn. Skjermingen har to formål som ofte blandes sammen, men som løses forskjellig:

‍

Hindre støvspredning til naboer

Forurensningsloven § 7 fastsetter at ingen skal ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter loven. Støv som legger seg på naboeiendommer, biler og uteplasser regnes som forurensning i lovens forstand, og kommunen kan gripe inn dersom skjermingen ikke er god nok. Mange kommuner har i tillegg egne bestemmelser i reguleringsplan eller igangsettingstillatelse om hvordan støvende arbeid skal håndteres.

‍

I praksis betyr det at byggeplassen skal kasses inn så tett at blåsestøvet holdes innenfor arbeidsområdet, ikke bare at stillaset har en duk rundt seg.

Beskytt de som jobber i innkassingen

Jo tettere innkassingen er, jo mer konsentrert blir støvet inne i den – og jo viktigere blir avsug og punktventilasjon. En tett duk uten avsug flytter bare problemet fra naboen til den som jobber inne i teltet.

Filterduk eller presenning ved sandblåsing?

Det er her valget mellom filterduk og ordinær stillaspresenning blir avgjørende, og valget handler om mer enn pris.

‍

‍

Filterduk

Er laget for nettopp denne jobben: den slipper luft gjennom, men fanger opp støvpartiklene. Det reduserer vindlasten sammenlignet med en helt tett duk, samtidig som den holder tilbake det som skal holdes tilbake. Egner seg til sandblåsing, blästring, høytrykksspyling og annet arbeid der både partikler og vannsprut skal stoppes.

Tett stillaspresenning

Stopper mer, men tar også mer vind – noe som stiller høyere krav til forankring, jf. det vi går gjennom i artikkelen om kontroll av stillas og inndekking. Tett duk kan være riktig ved kombinert vær- og støvbeskyttelse, men da må forankringen dimensjoneres for den økte vindlasten.

Kombinasjon

Mange prosjekter bruker filterduk på de mest værutsatte sidene og tettere duk andre steder, avhengig av vindretning og hvor sårbare naboene er.

Uansett hvilken duk du velger, gjelder de samme grunnleggende kravene som ved annen inndekking: forankringen skal tåle vindlasten duken skaper, skjøter og nederkant skal tette ordentlig, og festemateriellet skal tåle belastningen gjennom hele prosjektperioden.

Innkassing av stillas ved sandblåsing

En vanlig feilslutning er å tenke at innkassing ved sandblåsing er «stillas med ekstra duk». I praksis er det en tettere konstruksjon enn ved ordinær værinndekking, og det får konsekvenser flere steder:

‍

• Forankringen må dimensjoneres på nytt. Full innkassing gir mer flate for vinden å ta tak i enn både åpent stillas og delvis inndekket stillas.
• Kompetansekravet til den som setter opp stillaset kan bli strengere. Avviker oppsettet fra leverandørens standardoppstilling – noe innkassing ofte gjør – gjelder høyeste kompetansekravet etter § 17-4, uavhengig av stillasets høyde.
• Kontrollrutinen må skjerpes. Samme logikk som ved ordinær inndekking gjelder her: en tettere konstruksjon er mer værutsatt, og kontrollintervallet skal avpasses deretter.
• Rømningsvei og brannkrav skal ivaretas. Er innkassingen tett, må rømningsveier og eventuelle brannkrav til materialene fortsatt være løst.

Sjekkliste før sandblåsing

• Blåsemiddelet er dokumentert til å inneholde maksimalt 1 vektprosent kvarts
• Åndedrettsvern, øyevern, hørselsvern og kroppsvern er stilt til rådighet og i bruk
• Duktype er valgt ut fra både støvfangst og vindlast – ikke pris alene
• Forankringen er dimensjonert for den valgte duken og innkassingsgraden
• Naboer og omgivelser er varslet, og skjermingen er vurdert opp mot forurensningsloven § 7
• Avsug eller ventilasjon er planlagt der innkassingen er tett
• Rømningsvei og eventuelle brannkrav er avklart
• Ansvarlig for kontroll og oppfølging er avtalt skriftlig

Vanlige feil ved skjerming

1. Vanlig kvartssand brukt som blåsemiddel. Ulovlig, og en av de vanligste avvikene ved tilsyn.
2. Tett duk uten oppdatert forankringsberegning. Innkassing øker vindlasten mer enn de fleste tror.
3. Manglende avsug i tett innkassing. Løser naboproblemet, men flytter helserisikoen innendørs.
4. Ingen skriftlig nabovarsling. Gjør det vanskeligere å dokumentere at skjermingen var forsvarlig hvis det kommer klager.
5. Filterduk og tett presenning brukt om hverandre uten en bevisst vurdering av hvor de ulike egenskapene faktisk trengs.

Hvem har ansvaret?

• Den som utfører sandblåsingen for at blåsemiddel og verneutstyr er i tråd med kravene.
• Stillasentreprenøren for at innkassingen er forankret og dokumentert for den økte belastningen.
• Byggherren for at naboer er varslet og at skjermingen er tilstrekkelig vurdert opp mot forurensningsloven.

Oppsummering

Skjerming ved sandblåsing handler om tre ting samtidig: lovlig blåsemiddel, riktig verneutstyr til de som jobber, og en duk som fanger støvet uten å overbelaste stillaset. Det siste er ofte det som glipper, fordi valget mellom filterduk og tett presenning blir tatt på pris alene i stedet for på hva prosjektet faktisk trenger å stoppe.

‍

WTEX leverer filterduk til sandblåsing og annet støvende arbeid, stillaspresenning med produktdokumentasjon, og festemateriell dimensjonert for hele prosjektperioden. Er du usikker på om du trenger filterduk, tett duk eller en kombinasjon, ta kontakt – vi hjelper deg å finne riktig løsning for prosjektet ditt.

Kilder

• Forskrift om sandblåsing (Lovdata)
• § 3-14 Sand og annet blåsemiddel, forskrift om utførelse av arbeid (Lovdata)
• Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet (Lovdata)
• Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (Arbeidstilsynet)
• Forurensningsloven § 7 (Lovdata)
• § 17-4 Kompetansekrav for stillasoppsett (Lovdata)

Regelverket ble sist verifisert mot Lovdata i september 2026. Artikkelen gir en generell fremstilling og erstatter ikke prosjektspesifikk vurdering.